en liten oppdatering fra Chile

Så var det på tide med litt skriblerier igjen fra Chile da. Siden sist har jeg opplevd mye og jeg begynner å like Chile og de chilenske vanene mer og mer. Det var ikke lett for ei jente fra Norge og komme til Chile der kyss på kinnet er måten vi hilser på og begrepet tid ikke eksisterer. Etter over en måned her nede i varmere strøk har jeg til og med begynt å fått litt farge på de runde bollekinnene mine, ikke værst bare det. Språket kommer sakte men sikkert, og godt er det. Det er ikke få gangene jeg har ropt ut "LENTO, LENTO" som betyr sakte. Du skjønner, her slenges ordene ut fortere en jeg rekker og ta de inn, så da blir det litt krøll da. Derfor ser jeg veldig frem til å kunne delta i samtalene uten og måtte rope ut både "lento og yo no entedi nada." Gi med et par måneder, og jeg er der. Det mangler i hvertfall ikke på lærerlysten og folk som vil lære meg språket her nede. 

Ellers går dagene her nede fort, nesten får fort. Når jeg får høre at det er over en måned siden jeg dro hjemmefra kan jeg nesten ikke fatte hvor dagene har blitt av. Det føles som en uke! 

Dagene startes med frokost på senga av min kjære vertsmamma før jeg hopper i skoleuniformen og drar på skolen. Skolen kan jeg fortelle litt mer om i ett annet innlegg. Skoledagen slutter kl 17.25 og da kommer jeg hjem til nyrydda rom, vi har nemmlig hushjelp. Ettersom jeg har forstått det er dette helt vanlig her nede. (men fortvil ikke mamma, på lørdager og søndager må jeg faktisk rydde rommet selv!)

Så over noen glimt fra min hverdag den siste måneden: 

 1. Hadde tsunamiøvelse på skolen. Jeg skjønte jo såklart ingenting, så Paula og Katha prøvde og demonstrere for meg at om det kommer en tsunami på du holde for nesen og dukke. Heldigvis kan jeg å svømme, så det trengte de ikke å lære meg. 

 2. Jeg har fått et positvt inntrykk av mine klassekamerater som alle er veldig greie og smilende. Her lurte vi fotografen med å vær superblid. Egentlig ville vi inn å spille fotball fordi vi hadde fritime, men som de pliktoppfyllende elevene vi er satt vi rolig å ventet på klarordre fra skolens ledelse om at det var trygt å gå inn. Det var etter den høyst dramatiske tsunamiøvelsen. (det er det samme som brannøvelse hjemme, så den var ikke på ekte altså.)

 3. Her fikk jeg ENDELIG prøve uniformen sånn som den skal være. Følte meg ganske fresh og sexy. Skjørtet fikk jeg desverre bare låne av en klassevenninne. Mitt skjørt vet jeg ikke hvor er, men regner med å få det i løpet av en måned. Men for all del, jeg trives godt i min blå joggebukse jeg.

 4. Her er jeg klar for min første fotballkamp for skolelaget som vi forøvrig vant 2-0! Vi har en trening i uken, men det varierer litt hvor lenge vi holder på da, det kommer ann på dagsformen. Og når vi snakker om trening, hadde kondisøkt, da kjørte vi 2 doggiser så var vi ferdig. De fleste gjennomførte bare 1 da, men jeg sto på og gjorde 2. Tror min respekt for treneren fra håndballen kom godt med der ja. Foresten, jeg var litt BADASS her da, brukt skoleuniformssokkene siden jeg enda ikke har kjøpt fotballsokker.

 5. Fikk endelig tvingt en jente i klassen til å lage pannekaker til meg. Neida, slapp av mamma, jeg tvingte henne ikke, hun innviterte meg faktisk. Jeg ble så overlykkelig at jeg skrev lapp til en i klassen der det sto: "Jeg skal spise pannekaker på fredag, det skal ikke du!!" (på spansk selvfølgelig.) Fikk bare et surt fjes tilbake. Makan til sjalusi tenkte jeg. Dette var foresten første gang Fanny laget pannekaker!

 6. Og slik ble resultatet! NAM! Er de godkjent Gunnar? De har desverre ikke blåbærsyltetøy her, så jeg slo til med manjhar som smaker det samme som HaPå. Muy rico!!

 7. Jeg har kanskje glemt å nevnt at jeg har hund. Eller kanskje jeg har nevnt det, jeg vet ikke. Men nå vet dere det. Og på søndag skulle den bades, fordi den var skitten. Som dere kanskje ser er ikke det hennes favoritting å gjøre. Hun bruker kjole til vanlig, fordi hun fryser sånn, så all pelsen utenfor kjolen var grå. Men etterpå var hun stolt og fin da, så da var vi tilgitt!

8. Mine søte klassekamerater laget til meg før jeg skulle spille kamp. De møtte desverre ikke opp da, så plakaten ble ikke brukt, men jeg fikk den i gave på skolen dagen etter. Men det er trossalt tanken som teller!

 9. Så fikk jeg norgespakken min, ENDELIG! Min kjære fysikklærer Albert Einstein synes dette var kult ga tommel opp. Usikker på om det var fordi han fikk ta bilde med meg eller om det var sjokoladen. Tror mest på sistenevnte.

 10. Resten av klassen var også kjempefornøyd med endelig å få smake den norske sjokoladen jeg hadde prata så mye om. Den ble spist opp på null komma niks og de har allerede spurt etter ny bestilling! Her går det unna skal jeg si dere.

11. Sjokoladedagen ble kronet med 7,0 på matematikkprøva mi! De fleste som kjenner meg vet at dette ikke er mitt sterkeste fag, så det ble ett lite gledeshyl når jeg fikk den i hånda! Ja, her går karakterene til 7,0 og ikke 6,0. Dagen før hadde jeg sprunget rundt halve skolen for å spør om hjelp siden jeg ikke skjønte noe av oppgavene. Er ikke så lett når teksten står på spansk. Fant hjelp hos kjæresten til vertssøsteren min og hans klassekamerater. Så der sto jeg + 6 chilenske gutter som skulle prøve og lære meg pytagoras ++, det gikk jo kjempebra det ser dere! Selv om jeg var litt lost noen ganger når de prøvde å forklare så kom det seg etterhvert. De var kjempehappy når jeg klarte en oppgave og jeg strålte som ei sol fordi jeg skjønte matematikk OG spansk. 2 fluer i en smekk det, ikke værst! Så nå vet jeg hvor jeg skal søke hjelp til neste matematikkprøve.

Det var alt for denne gang. Adios amigos, nos vemos!