Da var det endelig min tur til å forlate lille trygge Molde by til fordel for den nokså ukjente verden. Ja, for skal jeg vær ærlig er vel verken Norge eller Chile noen land som utpeker seg spesielt på verdenskartet. Fjord, fjell og regn skal bli byttet ut med gruver, ørken og sol. 25 000 innbyggere skal bli byttet ut mot 320 000 innbyggere og småbylivet skal byttes ut mot storbylivet. Det blir mange forandringer, og akuratt nå kjenner jeg at jeg gleder meg til alle utfordringene. Ikke tror jeg at det blir solskinnsdager hver dag (eller, det skal vi ikke se bortifra, det er trossalt bare 4 mm mer nedbør i året i Antofagasta.) Neida. Det blir sikkert noen tunge dager også, men heldigvis er vi en flott gjeng med AFS’ere dette året som kan hjelpe hverandre, så jeg har stor tro på at dette skal bli veldig veldig bra. Som folk flest har sakt til meg: GRIP SJANGSENE! Det har jeg tenkt å gjøre. Jeg skal suge til meg nye inntrykk hver dag og lære mer om den sør-amerikanse kulturen og språket. Jeg tror dette blir veldig bra.

I skrivende stund sitter jeg på Gardermoen, nærmere bestemt La Baguette. Jeg betalte 67 kr for en halv baguett og gleder meg derfor til å komme til Chile og finne baguetter til en litt rimeligere penge. Det blir fint.
Jeg har nettopp tatt farvel med mine kjære. Det var veldig trist, men samtidig vet jeg at om 11 mnd er jeg hjemme igjen, i lille Molde med de fine vennene mine. Ingenting forandrer seg. Men dere skal vite at jeg satt veldig pris på at dere orket å stå opp så tidlig bare for å komme og si farvel til lille meg! Og tusen takk for de fine gavene og brevene, dere er fine alle sammen.
Så til min kjære mor: Ta godt vare på deg selv nå da! Om 11 mnd er jeg tilbake, og da vil huset evt rommet mitt nok en gang se ut som en svinesti, så nyt det så lenge som du kan!

Ellers vil jeg bare avslutte med og si at jeg er SÅÅ klar til å starte mitt livs størtse eventyr og en lærdom jeg vil få bruk for resten av livet!

Adios amigos!