fin de semana

Hei og hopp. Nå er nok en helg unnagjort, tenk på det'a! Denne helgen har vært over alle forventinger. På fredag var jeg på skolen i hele 10 timer. Først fram til kl 2 før jeg kom tilbake igjen kl 4. Da skulle jeg og noen andre i klassen ordne til og pynte standen vår som vi skulle ha på Kermesen på lørdag. Kermes er en typisk Chilensk ting. Da lager alle klassene på skolen forskjellige stands med forskjellig typisk chilensk mat, leker og konkurranser. Klassen min skulle selge foskjellige søtsaker og ha marengskasting. Ja, du leste riktig, vi laget marengs evt eggedosis som du kunne kjøpe for den nette sum av 50 øre i norske kroner og kaste i fjeset på en av mine klassekamerater! Kl halv 9 på kvelden var vi ferdig med å ordne standen med både flagg og de nasjonale fargene rødt, hvitt og blått.

Jeg og min gode venn blåser opp ballonger. 

God stemning

På lørdag gikk jeg opp på skolen i ett tiden, fordi jeg skulle ha turnus på standen vår kl 2. Like før kl halv 2 merket jeg at jeg hadde glemt minnekortet. Kriiise! Denne dagen MÅTTE dokumenteres. Jeg tok beina fatt og gikk de 7 minuttene det tar og gå til huset mitt. Der var resten av familien kommet hjem, lillesøster i en fin blå kjole (som jeg glemte å ta bilde av..) fordi hun skulle danse på sin skole. Fikk tilbud om å sitte på opp igjen, og i det jeg satte meg i bilen var batteriet på bilen flatt. Null problem. Jeg tok beina fatt igjen og gikk opp. Marengskastingen ble en stor suksse og vi tjente inn en fin pengesum til klasseturen vi skal på i begynnelsen av desember.

Måtte jo såklart sette mitt norske preg på standen vår!

Et TREFF, he-he

Fordelen med å få marengs i fjeset er at di kan spise det etterpå

Etter turnusen min møtte jeg Demi igjen og vi + Góte og Sebastian (kjæresten til Demi) gikk rundt og prøvde forskjellige typiske chilenske matretter. NAM.
Når klokken begynte og nærme seg 7 ble det danseshow. Også her var det selvfølgelig nasjonaldansen og andre typiske danser, men i forskjell til norske folkedanser var dette litt av ett show. Satt der og smilte fra øre til øre og kunne ønske hver og en av dere hadde vært der og sett det sammen med meg! Først danset de profesjonelle danserne før noen "heldige" utvalgte ble bedt opp til dans sammen med de. Og heldig som jeg er ble jeg bedt opp til Quecka (nasjonaldansen.) Hadde mest lyst å synke ned i stolen, jeg har trossalt bare danset det 2 ganger før, og tanken på å danse det foran hele skolen +++ ble litt meget, men så kom jeg på: "Jeg er jo utvekslingsstudent, alle vet det oog hvor mye er det egentlig mulig å drite seg ut?" Snart skulle jeg få svar på det. Jeg fikk på min gebrokne spansk sagt noe slik som: "Yo es un intercambio, yo bailar Quecka 2 vezes!!" (Som betyr: jeg har bare danset Queca 2 ganger før) Utrykket på min kjære dansepartner skulle jeg likt å sett igjen! Men på en eller annen klarte vi å komme oss igjennom dansen med mye hjelp fra min heiagjeng (les: demi + hennes venner) og mye latter fra både meg og resten av de som satt irundt. Men heey, er man utvekslingsstudent, så er man utvekslingsstudent!
Har desverre ikke bildet av dette siden minnekortet mitt var fult etter å ha filmet alle de andre dansene. Mye spesielt skal jeg si dere. Er ikke hverdagskost for en nordmann å få se menn danse i kun en truse med et sjal over eller hva jeg skal si som dekker kun det mest nødvendige. Men her er visst det helt vanlig. Alle klappet, ropte, jublet og heiet, FANTASTISK stemning. Liker virkelig hvor posetiv og engasjert den sør-amerikanske kulturen er. Dette var kanskje sør-amerikansk kultur på sitt beste også! Smilte fra øre til øre når jeg gikk hjem sammen med søster.

Chorypan, favoritten

Lekte litt snøhvit da vet dere, med det røde eplet og greier. Flaks for meg så var det ikke forgifta, LYKKE

Latin-amerikanske rytmer

Så var det søndag. Søndag er familiedag, og i dag var intet unntak. På formiddagen sløvet jeg bare med lekser og litt skyping med Marit, noe som var veldig koselig. Ja, jeg driver faktisk å forbereder en biologiframføring jeg skal ha foran klassen på tirsdag, på spansk selvfølgelig. Kan bli interessant!
I 4-5 tiden kjørte vi til andre siden av byen, noe som tar ca en halvtime siden antofagasta er så langt og tynt. Stoppet på et hesteshow der det var sprangridning som sto på planen. Etter en kortvisitt dro vi videre til ett fiskemarked eller hva jeg skal kalle det. Og jeg som har to bestefedre som er fiskere måtte bare hive inn håndkleet måtte gjemme nesen under jakken og hendene. Lukten som møtte meg var lite god ettersom fisken hadde lugget en dag uten is. Dere kan vel forestille dere lukten. Gikk gjennom markedet og bort på en ut på en platform. Da roper vertsfar som er litt lenger framme på meg: "MIRA MARTEEE" og der får jeg øye på 3 seler! Yep, korrekt, seler! Jeg var jo helt i 100, noe vertspappa synes var kjempeartig. Etter å ha vært der en liten stund avsluttet vi det hele med å kjøpe empanadaz con queso. Da kunne jeg konkludere med at denne helgen får ett stort pluss i boka. For en helg som avsluttes med yndlingsretten her nede kan umulig ha vært dårlig.

Hverdagshumor, det betyr foresten splittede bølger eller noe i den duren. Eller bare rompe-ola om du vil!

Bloggen vil desverre ikke laste opp flere bilder.. så selene og resten av fiskeindustrien får komme seneree! Buenas noches :-)