Nasjonaldagen +++

Da var det tid for blogging igjen. Jeg og bloggen har et litt av og på forhold har jeg merket. Det er bloggen sin feil, jeg sverger, for noen ganger nekter den meg å logge inn. Men jeg skal prøve å godsnakke litt med den så det blir en ordning på dette. Friends with benefits eller noe sånt.

Ja, siden sist har dagene gått i et og jeg vet såvdit hvor den siste uken har blitt av, tiden har bare flydd forbi. Og det liker vi. På torsdag spilte jeg den siste fotballkampen min med skolelaget. Vi har deltatt i en turnering mot andre skolelag, og guess what, laget mitt kom på 2.plass! Fortsatt litt skuffet over at jeg ikke scora et eneste mål, men meget fornøyd med at jeg heada da. Så mens vi fikk diplomet i hånda kunne jeg ikke unngå å legge merke til at det sto følgende: "Gratulerer Marte Skar med strålende innsats i baby-turnering ved San Patrici Colegio 2011." Ja, dere leste riktig, BABY turnering. Tenk det da dere, ikke hver dag jeg blir betegna som baby i en alder av 17 år. Og jeg som trodde jeg begynte å nærme meg de voksnes rekker. Flaks for meg fikk jeg bekrefta fra min kjære søster at dette var betegnelsen for 5'er fotball i Chile.

Etter premiutdelingen osv dro jeg svett og god for å handle strømpebukser til morgendagens store begivenhet, nemmelig danseforestillingen klassen har øvd på siden jeg kom hit. Jeg fikk beskjed om å kjøpe en hvit og en vanlig strømpis. Unyttig informasjon tenker du nå. FEIL sier jeg, FEIL. Jeg, Demi og Sebastian gikk nemmelig for å innta et bedre herremåltid på en av de mange fast-food sjappene de har på senteret, og som den glemske personen jeg er glemte jeg strømpisene mine med matbordet. (Ja mamma, dette skjedde selv om du har lært meg og alltid snu meg for å se om jeg har glemt noe.) Etter 5 minutter i bilen kom jeg på dette, vi snudde og sprang inn for å finne de igjen siden det var sent og vi ikke hadde tid til å kjøpe nye strømpiser. Men noen hadde tatt de, forbanna strømpis-stjelere. Dere er teite. 50 kr rett i dass, kjipe greier! Heldigvis visste Tia råd når jeg kom hjem meget sliten kl 11 på kvelden, uten strømpiser som jeg trente til neste dags forestilling. Vi heiv oss i bilen igjen og fikk kjøpt nye strømpiser. Du trodde vel at dagen stoppet der siden kl var 11, men det gjorde den altså ikke. Når jeg kom hjem skulle jeg prøve kostymet vi skulle ha til neste dag. Og guess what nok en gang, den var for liten! En stk sliten Marte som hadde vært ute siden kl 08.00 den morgenen så ikke sine arme rå og bestemte seg for at dansen fikk gå sin gang uten henne. Og sånn ble det. Neida, lurte dere. Demi, Tia og min kjære nabo og klassekamerat Pancho brukte alle telefoner og datamaskiner som var tilgjengelig i huset og ringte både hit og dit for å fikse problemte. Etter en bom kjøretur i tolvtiden fant vi endelig ei jente i klassen som hadde et kostyme som var for stort, så vi kunne bytte. Da var kl halv ett var jeg hjemme, da stupte jeg i senga og åpnet ikke øynene før 07.15 neste morgen. Fantastisk.

Kostymet som jeg ofret blod, svette og tårer for å få tak i. Okei, det var satt litt på spissen. Det eneste som stemmer er sistenevnte. 

Min søsters kostyme var ikke fult så sexy som mitt, men flaks for henne: grønt er skjønt!

Fornøyd med sol og dans. Dette var forøvrig før jeg merket at jeg hadde blitt solbrent!

Nok en Chilensk dans, der mannen hopper rundt med en stokk før noen hula-hula jenter kommer inn og vrikker på både armer og ben i bare stråskjørt og bikini. Ikke hverdagskost for en nordmann nei.

Så var det tid for Chiles nasjonaldag, altså 18.september. Våknet litt smånervøs med tanke på at bunaden lå hjemme i Norge og jeg ikke hadde peiling på hva som kunne vær et passende "autfaith" for dagens annledning. Heiv på meg en hverdagskjole, svart strømpis og converse. Når søster fikk se dette var jeg tydeligvis alt for pynta! Men jeg sto på mitt og fikk beskjed om å pakke med meg daffeklær i veska, siden det kom til å bli kalt utover kvelden. Greit for me det altså. Kjørte en halvtime utenfor byen ca, der skulle vi tilbringe resten av dagen med noen familievenner. Dagen bestod av å grille, spise, spise enda litt mer, danse queca, spise, sove, spise, spille bingo, spise og spise enda litt mer. Som dere ser så var det å spise grillspyd med kylling, pølse, kjøtt og grønnsaker + hjemmelaget epmanadas som var dagens store gjøremål. Jeg liker'e! Jeg vant faktisk premie på bingoen, et spill. 

Gutta klar meg maten

Jeg fikk endelig bli en del av gjengen og ble en gjengleder siden jeg har 2 grillspyd og de andre bare har 1!

Ingen nasjonaldag uten nasjonaldansen!

Roscas eller smultring som vi sier på norsk (PS: dine er bedre bestemor, men de var en god erstatning da!)

Familiens premier! Jeg er den stolte eier av spillet som ligger underst, selv om jeg egentlig hadde mest lyst på sjokolade, men det er Tía sin premie. Demi vant 2 premier, penger og muffins!

Dagens nasjonal auufaith! (Sko fra converse, bukse fra Bikbok, skjørt som egentlig er en kjole fra en butikk i Chile, Flecee fra Stormberg (desverre kjøpt i fjor, så kan bli vanskelig å få tak i) skjer fra Topshop. Husker desverre ikke prisene..

Resten av ferieuken har jeg bare brukt til å sove lenge, øve på spanskgramatikk og henge med venner.

Jeg har også fått tatt taxi alene for første gang siden jeg kom hit. Det har gått veldig bra begge gangene, heldigvis. Det eneste jeg trenger å gjøre er å ringe Tía både under taxituren og når jeg har kommet frem for å forsikre henne om at alt har gått bra. I morgen skal jeg på mitt første AFS-møte for å bli bedre kjent med lokalkontaktene og de 2 andre studentene som bor her i Antofagasta. Det tror jeg blir veldig kjekt. Hang sammen med både Max og Melissa i kveld, og vi kom veldig godt overens! Jeg møtte også Melissa en gang tidligere den uken her og det er godt å ha noen å snakke med som er i samme situasjon som meg. Det eneste som er dumt er at hun bor i sørlige delen av byen, så det tar ca en halvtime å kjøre for å besøke henne, men flaks for meg bor Max "over hekken." så vi er nesten naboer. Dette fant vi ut i dag, etter nesten 2 mnd her nede. Avslutter innlegget med nok et bilde av nasjonaldansen med drakten til.

Foresten, hvis det er noe dere lurer på eller vil at jeg skal skrive om er det bare å skrive det i kommentarfeltet. Blir også veldig glad om noen legger igjen en liten kommentar. Jeg kommer også til å svare i kommentarfeltet. 

Chao, nos vemos :-)

Queca, Chiles nasjonaldans med tilhørende kostyme til.