Bienvenido!

Hola! Etter to slitsome døgn med reising og to kalde dager på en slags skole/klosterting i Santiago var det endelig på tide og ta en tre timers lang flytur til Antofagasta, min nye by. Innsjekkingen og alt gikk helt fint, flyet var bare litt forsinket (det er ikke noe som heter presis i Chile) og jeg fikk en hel treseter for meg selv. Livet var ganske bra! Så landet jeg på flyplassen, gikk bort til rullebåndet og plasserte meg ett sted hvor jeg hadde utsikt til alle koffertene. Men neida, så enkelt skulle det jo ikke være. Den kom ikke, ingen koffert, nada og niks. Jeg måtte ta språket fatt og spørre en dame om hjelp, etter litt Spanglish fikk jeg sagt at jeg hadde mistet kofferten min og hun skrev ned alt. Jeg fikk et papir i hånden og skjønte nada og niks om hva som var skrevet på det. Men det fikk bare vær, nå skulle jeg møte min nye familie! Jeg og to tyskere (ja, heldigvis var jeg ikke alene) gikk ut i ankomsthallen. Der sto familien + Demis (min lillesøster på 16 år)  bestevenninne for å ta meg imot. Med plakat og greier! Det ble både kyss, klapp og klem! Her kysser vi nemmlig på kinnet når vi hilser. Vi satte oss i bilen, men lillesøster Antonella, eller Anto som hun blir kalt på Tia Paolas fang. Jeg kaller vertsforeldrene mine Tia Paola y Tio Luíz!

Vel hjemme, uten koffert begynte jeg å pakke ut det lille jeg hadde i håndbagasjen før det ble lunsj. Kjøtt med grønnsaker. Allerede her startet de og spørre meg ut om hva de forskjellige tingene heter. De sier det og jeg repeterer. Noe går ut igjen, mens noe faktisk sitter igjen. Utrolig, men sant!
Etter mat kom enda en venninne av Demi, Paoli. Vi gikk bort til lærern min som bor litt lengre bort i gaten for å hente hennes timeplan så jeg kan begynne å velge fag. Vet ikke helt hva det endte opp med jeg, men jeg skal visst tydeligvis ha både FYSIKK og BIOLOGI. Yes, på spansk! Men som Demi sa: Du trenger ikke ha kjemi! Heldige meg. Dette kommer til å gå som smurt, eller hva mamma? I tilegg har jeg valgt historie og tegning. Så nå skal jeg lære litt som Chiles historie! Det tror jeg kan bli veldig bra.
Vi lagde pannekaker, de var ikke helt Gunnarstyle, meen en veldig veldig god erstatter. Så istedenfor blåbærsyltetøy ble det Hapå.

Ble vekt kl 9 med frokost på sengen av Tia Paola før jeg gikk i dusjen. Kaldt vann som vanlig, meen jeg skal ikke klage. Det blir nok en vane etterhvert, og det er jo faktisk ikke såå ille! Kledde på meg før vi kjørte til skolen. Der skulle vi snakke med rektor ang skoleuniformen osv (som jeg ikke får før nesten mandag. Vent i spenning etter bildet!) Det viste seg også å vær ''graduation'' for småkidsa, så vi ble igjen for å se den. Plutselig roper rektor opp navnet mitt og gjett hvem som får beskjed om å komme opp på podiet og presentere seg selv foran hele skolen? Om du gjettet meg er du dritgod! Jadda, så der sto jeg da. Fikk frem noe slikt som: ''Hello, my name is Marte and i'm from a small city called Molde in Norway.'' Tipper at halvparten ikke engang vet hvor Norge er! Så det var mitt lille minutt som kjendis!
Så var det tid for å bli med klassen opp til klasserommet for en liten ''fiesta'' med kakespising. Kjempestening. Alle var kjempehyggelig og prøvde sitt beste med å prate både engelsk og spansk. Tror dette vil bli veldig veldig bra! Så var det tid for å dra hjem. Det siste jeg gjorde før jeg gikk fra klasserommet var å søle juice utover skolebaggen til en i klassen! Kjempebra jobbet Marte, clap!

Jeg kom hjem, dro i parken med Antonelle. Anto synes foresten jeg er kjemperar som ikke skjønner hva hun sier. Og dessuten har hun poengtert flere ganger at hun ikke skjønner hva jeg sier heller. Men hun er kjempesøt da. Etter det tok jeg en powernap før vi dro inn til byen. Jeg ble introdusert for ''Mallen'' som er ett kjempestort kjøpesenter med alle mulige slagt butikker. De har til og med Timberlake, pappa! Etter å ha vært på ''mallen'' en god stund var det tid for å dra hjem med fire stk i baksetet. Det er helt vanlig med overlast her, null problem. Men jeg kan berolige deg med at de ikke kjører i hundreoghelvette her da, mamma. Så no worries! Når vi kom jeg hjem var abuela, tia y la prima kommet på besøk. Enda mer kyss på kinnet og enda mer høylytt latter og spansk prat. Men denne gangen klarte jeg faktisk å svare på noen av spørsmålen og skjønne noen av samtalene uten hjelp fra Demi.

Dagene har vært kjempebra sålangt, og jeg ser virkelig fram til alt jeg skal få oppleve!